Risk from hell

I går vant jeg i Risk for aller første gang i mitt liv. Det var jeg, Mads, Kjell og Sammol som var med. Rollfa og Niillas sviktet oss.

Mads ble "tidlig" eliminert av Kjell Olav, og allerede da begynte jeg å få en dårlig følelse. Menjeg var skikkelig innstilt på å vinne for aller første gang i mitt liv. Vi fortsatte, og sammol virket faretruende mektig med sine svarte soldater. "Pokker ta sammol, og Kjell" tenkte jeg.

Idet vi hadde sett "Honningsvågrevyen: Det no det gjeld" DVD for femte gang, da ble jeg gal. Alle solemerker pekte på at jeg ikke kom til å vinne denne gangen heller. Jeg var desperat og sinnsyk samtidig, så jeg brukte tvilsomme midler for å sikre meg seieren. Jeg måtte bare måtte gjøre det.

Halv-åtte kom jeg hjem og la meg for å sove. Jeg fikk mareritt om at små risk-soldater bandt meg fast i en stolpe. De var sadistiske små kryp og dem plagde meg skikkelig. Plutselig våknet jeg og pustet lettet ut, men så kjenner jeg masse små greier oppi senga mi, risk-soldater! DA først våknet jeg fra mareritt-helvettet. Jeg skjelvet og dryppet av svette. Jeg vasket trynet mitt med kaldtvann og skum-leste gjennom noen kapitler i bibelen før jeg gråt meg til søvns. Faen meg knallhard risk-match.

18-årsdag

Mot Evigheten!

Jepp enda et skritt ut mot et ensomt liv uten venner og bekjente. Snart våkner jeg opp og tenker: "Faen...75 år allerede. Tro hvor Tord, Rolffa, Mads, Tom, Tor arne, Niillas og de andre barndomsvennene mine er for tiden? Sikkert døde, kjenner jeg de slaskene rett. I hvertfall Rolffa. Tord har sikkert blitt Playboykonge slik han alltid drømte om å bli. Mads er mest sannsynligvis i gamlehjemmet og sliter bleier og Tomme har jeg ikke sett siden han ble fotballproff i Kautokeino IL. Fine karer alle sammen. Til og med Tor Arne.