Krimhistorie

Det var mørkt i kjelleren. Lyspærene så ikke ut til å ha blitt skiftet ut på flere år. Heten og fuktigheten var til å ta på. Annsiktene var gjemt bak lange hatter og sigarrøyk. Dr Død, Sjakalen, X og Mr Strømmeng satt ved mitt bord. Alle fra Freincher Dynastiet. Selv jobbet jeg hemmelig for selveste Jern Erna.

Han hadde steinannstikt, og Jeg visste at Mr. Strømmeng hadde gode kort. Men dette var min sjanse. Min siste sjanse. Svetten piplet ned pannen. Jeg satset allt. Mr. Strømmeng gjorde sitt beste for å skjule nervøse rykninger, men stemningen var så inntenst at folk ble edru. Jeg viste fram min straight flush. Folk gispet. Mr. Strømmeng blottet gulltanna si før han viste hånda si. Royal stright flush hadde han.

Hvordan var det mulig? Jeg lå tynt ann. Kalmageddon ville ha pengene i kveld. Jeg så en av mennene hans i lokalet. Som sagt, så var dette min siste sjanse. Jeg var så godt som død.

Derfor dro jeg hjem til foreldrene mine som hadde stekt vafler og leid Løvenes Konge DVD. Vi så på den og jeg levde lykkelig for resten av mitt liv.

Altaturnering

Halloen..!

Til helga har jeg vært i Alta. Der var nemlig nord-norges største fotballturnering: Altaturneingen. Vi Nordlysgutàn og Kautobojàt hadde slått oss sammen. Det ble selvsagt som å sette Erna Solberg og Kjell mangne Bondevik inn i en boks og riste på den, mens man pisser på en maurtue.

Men vi vant bronsje. Pokalen så ut som noe ekkelt jeg bruker å finne nede i kloakksystemet, men let's face it: bronsje finnes ikke pent. Ellers var guttaboysene fornøyde og utmattet etter knallhard helg med knarkeball, burkaball og balleknark.

Dreping

Shit, jeg ligger tynt an. I sted fikk jeg plutselig lyst til å drepe. "Drepe, drepe, drepe, drepe, yogurt, drepe, drepe" mumlet jeg høyt. Folkan på butikken snudde seg forsiktig og de fleste der prøvde å unngå meg. Jeg merket ikke min egen mumling før jeg hadde betalt og satt alle tingan i en pose. "drepe, drepe, drepe drep...hva i alle..?". Det var meget nifst, så jeg satte i sprang mens jeg skrek: "What are you waiting for?".

Jeg kom hjem og drepte noen par mygg i all hast, og hvips! Plutselig var drepelysten borte! Men hver dag er jeg livredd for at de samme tankene skal komme. For snart er myggsesongen over, og hvem vet hva jeg må drepe da. Eller hvem?...

Og i sted så jeg på pokemon. Festlig, festlig.