Papir i søppel

I sted var jeg på kjøkkenet. Jeg smørte meg fire brødskiver med ost på, og tok fram en dato-utgått tine melk. Uheldigvis sølte jeg littegrann melk på bordet, så jeg måtte tørke det opp med papir. Jeg krøllet papiret og gjorde meg klar til å kvitte meg med faenskapet. Men det oppsto et lite problem.

For å få tilgang til søppelkurven, som lå ca. 80 cm fra meg, måtte jeg først åpne skapdøra og SÅ kunne jeg kaste den. Derfor kastet jeg det sammenkrøllede papiret på gulvet i stedet. Og akkurat idet jeg slapp taket, tenkte jeg: "Herregud, jeg begynner å bli litt lat kanskje?".

Så satt jeg meg ned foran TV'n og tenkte på hvor godt det skulle bli å stappe i meg de farskens hesteskivene. Nam nam!, sa jeg høyt.

Eventyret fortsetter neste mandag...

Vinter 2005

Yess gutter og jenter.

Nå er vi endelig klar for en ny råkald, mørk og deprimerende vinter med snørrete neser, forfrosne tær og isbelagte veier. For hva er vel deiligere enn å kjenne at huden bare flasser av etter noen minutter ute? Eller det å desperat prøve å få liv i drittkjerra, som selfølgelig er like livløs som ismannen Oetzi, etter å ha blitt bundet fast og satt i en sekk? Eller hva med de gangene du må lufte hunden, men kulda er så bitende at du ser ut som et romvesen før du i det hele tatt våger å sjekke termometeret, og dermed bestemmer deg for å SLAKTE fillebikkja i stedet? Som sagt, herlige tider i vente.

Av en eller grunn har jeg alltid likt sommeren bedre, men vinteren i Karasjok har noen fine fordeler:

- Lettere å fyllekjøre med snøskuter
- det er bedre å kaste snøballer enn steiner mot eldre damer
- hvis man skulle finne på å stumpe av ute, slipper man å våkne opp igjen
- man trenger ikke å klippe gress, for nå gjelder det kun snøskufling.
- hvis man liker å kjede seg, er vinteren høytid
- man kan leke tøff ved å bruke beina i stedet for å bli fraktet. (Gjelder selvsagt ikke de som har førerkort)
- hvis du ofte blir kalt for "Dr. Frost" eller lignende, bør du glede deg!

Poser

Her om dagen var jeg og rolffa på handlertur i ICA. Jeg handlet stor cola og en boks med testikkelpulver. Vi gikk ut, men så fant jeg ut at rolffa ikke hadde bil. Den svette jæveln hadde nemlig syklet ned dit, så jeg måtte jo da dræge den svaiende kontor-ræva mi inn igjen for å hente en bærepose.

Jeg løpte inn i fullfart. Farten var sikkert over 70 km i timen (hadde joggesko på meg). Der holdt en kvinne på å pakke inn varene, mens ungen hennes satt å pirket på grønnsakene. Jeg spurte kassadamen om pose da jeg snublet inn. Jeg tok den posen som lå nærmest, og løpte. Så hører jeg snørrungen hyle: "POSEN! HAN GUTTEN TOK POSEN!". Da løpte jeg enda fortere.

Moralen: De eneste posene du kan stole på er de under øynene.

Thomas sin bursdag

På fredag skulle vi ferie Thomas sin bursdag. Du vet, Thomas! Han med capsen. Men guttenene og jentene evnet ikke å finne en noenlunde anstendig vorspiel-plass. Derfor begynte vi slinky-slinky hos meg nede i kjellern, med fattern hjemme.

Tord vant drikkeleken suverent, og etter hvert begynte folk å komme. Sportsmenn, kirketjenere, yrkesalkoholikere og luksushorer. Jeg skjønte at det var fest da glass ble knust, søl ble sølt, kliss ble klisset og høytalerne til den lille boomblasteren begynte å dirre og svette. Krung krang blushj, sa dem.

Kjelleren ble om til en verden der snøvling er mote, smerte finnes ikke, rumpehull blir kvalitetsunderholdning og man roper i stedet for å snakke. Velkommen ned til min lille kjeller, tenkte Tomme for meg.

Utover kvelden ble rene fyllahelvette, på godt og vondt. Shaket ass med eldre kvinner, drakk meg sanseløs, diskuterte mannshit med deg og mora di og til slutt stumpet jeg av inn på bøttekottet hos Tord. Og sist jeg så bursdagsbarnet, var han på vei til å sjekke inn på hotellrom med DEN hotte dama. Det ble vel en bursdag han aldri får lyst til å glemme.