Suck my balls

Jeg har en liten hund. Den blir kalt for Snuhppe, Snoozer, Krumpi, slo-slo, Chompi van der Dockeldorf og jernhunden. Den ligner litt på en gremling, og liker å bedrive dagene med å sløve og spise. Snuhppe ser høyst uintelligent ut, og det hersker heller ingen tvil om at han aldri blir å spalte atomer i sitt liv. Men en dag satt jeg å så på TV, en reprise av "Passions", da Snuhppe begynte å rulle rundt på gulvet, mens han sleiket på de små ballene hans. (Han stirret på meg mens han gjorde det enda.) Så begynte han å snakke til meg!

Snuhppe: - "I like to lick my balls."
Jeg: - "Jammen Snuhppe, du kan jo snakke!"
Snuhppe: - "Licking balls is good...very good."
Jeg: - "hva i helv...?"
Snuhppe: - "How would you like to suck my balls, mr Utsi?"
Jeg: - "I don't wanna suck your balls, mr Snuhppe!!"

Så kommer jo selvsagt mamma inn, og ho har hørt det siste jeg sa til Snuhppe. Ho ser på meg, før hun ser på snuhppe, som ligger der å skræver. "Sønn, du hadde vel ikke tenkt å suge ballene til bikkja våres?" spør hun og ser bekymret på meg. Jeg prøver å rette på inntrykket, og svarer: "Han ba meg om å gjøre det! På engelsk!"

Siden den gang har mamma holdt meg adskilt fra Snuhppe. Og om det bare var innbilning at Snuhppe faktisk pratet til meg, er jeg ikke sikker på, men den fordømte bikkja er faen meg ikke god. Eller kanskje det bare har blitt for mye Passions på meg? EN episode av den driten er nok til å tørne totalt av.