Julegaver

Chow! Chow! Chow! Cho...okey!

Julen gikk nu cirka som i fjor, men det var noe nytt i år. Jeg var nemlig fast bestemt på å LAGE gaver i år. Jeg hadde tenkt å nekte det kommersielle presset i å innta lommeboken min. Jeg skulle stå oppå en pall av julebruskasser, med rak rygg og hyle: "What are you waiting for?!".

Jeg tapet ballene mine fast på innsiden av låret og ventet på det rette øyeblikket. Men ettersom jeg har så veldig mange gode venner, som selvsagt alle fortjente gaver, ble jeg litt stresset. Jeg visste nemlig at latskapen min hadde liten tåleranse mot arbeid. Derfor kjøpte jeg og spleiset gaver nesten til alle.

However, dagen før julaften, fikk jeg akkutt innfall av energi. Dermed ble jeg å lage gaver likevel. Jeg lagde to voodoo-dokker av meg selv, av doruller, pepsi max flasker, plastik-kopper og gamle klassebilder av meg fra ungdomskolen. De to som fikk æren av å få voodoo-dokke under juletreet i år, er forholdsvis Tord Åke og Mads.

"Same procedure as last year?"
"Same procedure as EVERY YEAR, James!"

Juledikt

Juletider, O'juletider
Mas, stress
og eplecider

Hvorfor er du her igjen,
med din ekle elveblest ?

Pynte opp trær
kommersielt press
hva er vitsen?
like mye som Mess...TV

Presser inn fett og smør
helt til anusen blør
og fuglene dør
og det snør
og hør som du trør
og godsnakker med slektningene som aldri før

Dett var årets jule-dikt. Takk takk!

Søvnpermisjon

Lenge siden sist. Du trodde vel kanskje at jeg hadde glemt deg? Din tøysedagbok! Jeg kan nå fortelle deg hva jeg har drevet med siden sist: Har for det meste tilbrakt min ekstremt dyrebare tid hjemme og på skolen, og Hansa Baari selvsagt. Det hørtes kanskje ensformig ut? Og jeg kan nå forsikre deg, det ER ensformig. And I love it!

Når det gjelder skolen så har jeg funnet ut en fin måte på å "spare" søvn på. På torsdager begynner nemlig skolen med samisk klokken 09:25, så har jeg fri til 13:25. Da spør jeg meg selv: "Er det vits å våkne til samisken, for så å sløve i tre timer?" Svaret er selvsagt JA. Men jeg må da rasjonere "søvnpermisjonen" slik at fraværs-prosenten ikke går over 15%. Da stryker man nemlig, grusomt som det hørtes ut. Men uansett, jeg fant ut jeg kan skulke samisken tre ganger i måneden på torsdager. Dermed bevigler jeg kroppen min 15 timer mer søvn per måned enn ellers.

Ellers har jeg vært i Kautokeino for aller første gang i mitt liv, og siste.

Fotball turnering i Kirkenes

Norild - Nordlys 0 -1
Bjørnevatn - Nordlys 1-1
Nordlys - Bjørnevatn 2-0
Nordlys - Norild 1-2

Bronsjefinale:
Nordlys - TVP 2-2 (2-3 på straffespark)

Med både maestro Mikael og guden Egil ute mot Norild i seriefinalen, tok Nordlys en tidlig 1-0 ledelse via turneringens store spiller, Làsse Andre. Men Norild presset hardt og ble til slutt et nummer for store for Nordlys. Dermed ble det 1-2 tap og bronsjefinale for guttan fra Karasjok.

Papir i søppel

I sted var jeg på kjøkkenet. Jeg smørte meg fire brødskiver med ost på, og tok fram en dato-utgått tine melk. Uheldigvis sølte jeg littegrann melk på bordet, så jeg måtte tørke det opp med papir. Jeg krøllet papiret og gjorde meg klar til å kvitte meg med faenskapet. Men det oppsto et lite problem.

For å få tilgang til søppelkurven, som lå ca. 80 cm fra meg, måtte jeg først åpne skapdøra og SÅ kunne jeg kaste den. Derfor kastet jeg det sammenkrøllede papiret på gulvet i stedet. Og akkurat idet jeg slapp taket, tenkte jeg: "Herregud, jeg begynner å bli litt lat kanskje?".

Så satt jeg meg ned foran TV'n og tenkte på hvor godt det skulle bli å stappe i meg de farskens hesteskivene. Nam nam!, sa jeg høyt.

Eventyret fortsetter neste mandag...

Vinter 2005

Yess gutter og jenter.

Nå er vi endelig klar for en ny råkald, mørk og deprimerende vinter med snørrete neser, forfrosne tær og isbelagte veier. For hva er vel deiligere enn å kjenne at huden bare flasser av etter noen minutter ute? Eller det å desperat prøve å få liv i drittkjerra, som selfølgelig er like livløs som ismannen Oetzi, etter å ha blitt bundet fast og satt i en sekk? Eller hva med de gangene du må lufte hunden, men kulda er så bitende at du ser ut som et romvesen før du i det hele tatt våger å sjekke termometeret, og dermed bestemmer deg for å SLAKTE fillebikkja i stedet? Som sagt, herlige tider i vente.

Av en eller grunn har jeg alltid likt sommeren bedre, men vinteren i Karasjok har noen fine fordeler:

- Lettere å fyllekjøre med snøskuter
- det er bedre å kaste snøballer enn steiner mot eldre damer
- hvis man skulle finne på å stumpe av ute, slipper man å våkne opp igjen
- man trenger ikke å klippe gress, for nå gjelder det kun snøskufling.
- hvis man liker å kjede seg, er vinteren høytid
- man kan leke tøff ved å bruke beina i stedet for å bli fraktet. (Gjelder selvsagt ikke de som har førerkort)
- hvis du ofte blir kalt for "Dr. Frost" eller lignende, bør du glede deg!

Poser

Her om dagen var jeg og rolffa på handlertur i ICA. Jeg handlet stor cola og en boks med testikkelpulver. Vi gikk ut, men så fant jeg ut at rolffa ikke hadde bil. Den svette jæveln hadde nemlig syklet ned dit, så jeg måtte jo da dræge den svaiende kontor-ræva mi inn igjen for å hente en bærepose.

Jeg løpte inn i fullfart. Farten var sikkert over 70 km i timen (hadde joggesko på meg). Der holdt en kvinne på å pakke inn varene, mens ungen hennes satt å pirket på grønnsakene. Jeg spurte kassadamen om pose da jeg snublet inn. Jeg tok den posen som lå nærmest, og løpte. Så hører jeg snørrungen hyle: "POSEN! HAN GUTTEN TOK POSEN!". Da løpte jeg enda fortere.

Moralen: De eneste posene du kan stole på er de under øynene.

Thomas sin bursdag

På fredag skulle vi ferie Thomas sin bursdag. Du vet, Thomas! Han med capsen. Men guttenene og jentene evnet ikke å finne en noenlunde anstendig vorspiel-plass. Derfor begynte vi slinky-slinky hos meg nede i kjellern, med fattern hjemme.

Tord vant drikkeleken suverent, og etter hvert begynte folk å komme. Sportsmenn, kirketjenere, yrkesalkoholikere og luksushorer. Jeg skjønte at det var fest da glass ble knust, søl ble sølt, kliss ble klisset og høytalerne til den lille boomblasteren begynte å dirre og svette. Krung krang blushj, sa dem.

Kjelleren ble om til en verden der snøvling er mote, smerte finnes ikke, rumpehull blir kvalitetsunderholdning og man roper i stedet for å snakke. Velkommen ned til min lille kjeller, tenkte Tomme for meg.

Utover kvelden ble rene fyllahelvette, på godt og vondt. Shaket ass med eldre kvinner, drakk meg sanseløs, diskuterte mannshit med deg og mora di og til slutt stumpet jeg av inn på bøttekottet hos Tord. Og sist jeg så bursdagsbarnet, var han på vei til å sjekke inn på hotellrom med DEN hotte dama. Det ble vel en bursdag han aldri får lyst til å glemme.

Ballehår under kveldsbønn

Satan hvisker noen ømme ord
men kona hans er en flodhest
og hans mor, en eskimo-hore

Testikkelkreft tar nattesøvn
barberer ballehår under kveldsbønn
mens din sønn, er en prestefaen

Hestesko har gått ut av moten
bygger totempæl som fot i hose
i rimi posen, er en kosebamsesatan

Krimhistorie

Det var mørkt i kjelleren. Lyspærene så ikke ut til å ha blitt skiftet ut på flere år. Heten og fuktigheten var til å ta på. Annsiktene var gjemt bak lange hatter og sigarrøyk. Dr Død, Sjakalen, X og Mr Strømmeng satt ved mitt bord. Alle fra Freincher Dynastiet. Selv jobbet jeg hemmelig for selveste Jern Erna.

Han hadde steinannstikt, og Jeg visste at Mr. Strømmeng hadde gode kort. Men dette var min sjanse. Min siste sjanse. Svetten piplet ned pannen. Jeg satset allt. Mr. Strømmeng gjorde sitt beste for å skjule nervøse rykninger, men stemningen var så inntenst at folk ble edru. Jeg viste fram min straight flush. Folk gispet. Mr. Strømmeng blottet gulltanna si før han viste hånda si. Royal stright flush hadde han.

Hvordan var det mulig? Jeg lå tynt ann. Kalmageddon ville ha pengene i kveld. Jeg så en av mennene hans i lokalet. Som sagt, så var dette min siste sjanse. Jeg var så godt som død.

Derfor dro jeg hjem til foreldrene mine som hadde stekt vafler og leid Løvenes Konge DVD. Vi så på den og jeg levde lykkelig for resten av mitt liv.

Altaturnering

Halloen..!

Til helga har jeg vært i Alta. Der var nemlig nord-norges største fotballturnering: Altaturneingen. Vi Nordlysgutàn og Kautobojàt hadde slått oss sammen. Det ble selvsagt som å sette Erna Solberg og Kjell mangne Bondevik inn i en boks og riste på den, mens man pisser på en maurtue.

Men vi vant bronsje. Pokalen så ut som noe ekkelt jeg bruker å finne nede i kloakksystemet, men let's face it: bronsje finnes ikke pent. Ellers var guttaboysene fornøyde og utmattet etter knallhard helg med knarkeball, burkaball og balleknark.

Dreping

Shit, jeg ligger tynt an. I sted fikk jeg plutselig lyst til å drepe. "Drepe, drepe, drepe, drepe, yogurt, drepe, drepe" mumlet jeg høyt. Folkan på butikken snudde seg forsiktig og de fleste der prøvde å unngå meg. Jeg merket ikke min egen mumling før jeg hadde betalt og satt alle tingan i en pose. "drepe, drepe, drepe drep...hva i alle..?". Det var meget nifst, så jeg satte i sprang mens jeg skrek: "What are you waiting for?".

Jeg kom hjem og drepte noen par mygg i all hast, og hvips! Plutselig var drepelysten borte! Men hver dag er jeg livredd for at de samme tankene skal komme. For snart er myggsesongen over, og hvem vet hva jeg må drepe da. Eller hvem?...

Og i sted så jeg på pokemon. Festlig, festlig.

Tord Åke

Hello bitch!

Jeg tenkte på noe i sted: "Hva hvis jeg var Tord Åke?". Jeg lekte litt med tanken og fant ut at hvis jeg var Tord, hadde jeg prøvd meg på en karriere som fotomodell. Eller kanskje astronaut. Muligens begge deler. Jeg vet ikke. Hadde jo vært kult med fotomodell-bilder fra Mars.

På VG står det: "De aller første bildene fra mars har kommet!" og der finner man et stort bilde av trynet mitt, og litt mars i bakgrunnen. Noen mars-monstre enda gnager litt på modell-leggen min. Ja det hadde vært kult.

Også tenkte jeg litt på mat enda. Spaghetti. Nam nam.

Don't Cry

Skulle bare si at i sted da jeg hørte på guns'n roses med "Don't Cry", da gråt jeg som faen. Og plutselig kom en av kompisan mine inn på rommet mitt, hvor jeg lå på gulvet å grinte, i fosterstilling. "Ææh..snufs..altså.. øh..Jeg datt av stolen min da en flue fløy inn i øyet mitt." sa jeg. Han puffet meg hardt på magen og sa at han hatet fluer.

Dette har alltid vært et lite problem. For eksempel den ene gangen da vi gutta så på Løvenes Konge. Jeg mener, hvem gråter vel ikke når faren til simba dør?! Er det alltid nødvendig å komme med falske unnskyldninger som: "fikk nokka rusk i øyet", "Det er løk her inne. Lukter ikke dere også?" og "Det må være allergien...snufs". La oss heller alle sammen gråte i lag!


...høhø kødder bare! De som gråter er pyser.

Riddu Riddu

Riddu Riddu
har du Ridd ho?
spis bidus bidus
eller nudler

Okey folkens. Jeg dro på den helvettes Riddu Riddu festivalen.

Jeg, Rolffa, Børre og Jens Petter skulle låne bilen til foreldran mine. Mamma så lenge på sjaføren våres, Jens. Ubehagelig lenge. The tension was high, som dem sier. Men plutselig tok hun strupetak på Jens og hvisket alle "reglene" inn i øret på han. Vi satt fra oss offergaven til mamma, tok bilen og stakk av.

Bilturen ble nu som det ble. Det gikk på snus, øl og spylerveske. Festivalen gikk greit den også. Ingen måtte bli pumpet i hvertfal. Kanskje sjaffisen våres kunne trengt litt pumping da jeg så han ligge bak toalettene med en danseband-trommis over seg og en dame som sto å pisset på han, mens en rotte gnagde på stortåa hannes og en struts som trakkaserte han seksuelt.

Skiipagurra Festival

Heissa Streisand

Til helga var jeg på Skiippagurra-festivalen. Jeg og Tord bestemte oss plutselig å dra dit. Vi pakket sakene og drankene og tok rutebuss til skiippagurra. Der møtte vi Rolffa og Børre. Før vi kunne passere dem, måtte vi løse en gåte:

"Hva er det som har femten bein, tre neser, tusen armer, Wenche Foss som høyrearm og spiser kun vegetarmat?". Tord rynket panna og spyttet en kjempeklyse på skoen min før han gryntet noen alviske ord.

"Dere har klart gåten!" hylte Rolffa og Børra i kor. Dermed kunne jeg og Tord passere de skrekkelige guttene i fred og ro uten å måtte banke dem opp.

Hadde aldri vært på festival før, så jeg hadde litt nerver. Mamma hadde gitt meg noen råd før jeg dro, og i bussen tenkte jeg litt på rådene: "Husk gutten min, ikke drikk alkohol!" hadde hun sagt.
Jeg spurte Tord om hva jeg skulle gjøre. Tord tenkte så det knakte, og det så ut som om han hadde en plan. Han pillet seg i nesa før han sniffet litt hockeypulver. "Nei jeg har ikke en plan likevel" sa han trøstende med en silkemyk stemme. Jeg følte meg beroliget.

Uansett så var vi nu der. Tord ble plagd av sine vanlige plager. Jeg ble plagd av mamma. Hun var der hele tiden. Inne i mitt hode. "støvsug rommet ditt!", "hjelp mamsen med oppvasken!", "gi meg lyskemassasje!". Disse horrible tankene var der hele tiden, så jeg hadde ikke annet å gjøre enn å missbruke en god del alkohol. Resten er historie. God natt

Egg og Bacon

I sted da jeg våknet opp, tenkte jeg på noe. Og etter det, stekte jeg egg og bacon til frokost. Det var meget deilig og fantastisk. Jeg måtte faktisk hyle ut min begeistring ut av vinduet. "JAAHOOWL!" hylte jeg, mens jeg sølte litt ekkel ketsjup over duken. Naboen var ikke særlig begeistret over hylingen, men han fortsatte å klippe gress, med ljå.

Egg og beiken
smør på steiken
sjekk den sleiken
åh seiten

God natt.

Dagbok

Hei igjen dagbok!

Venner og bekjente av meg sier at jeg har et sykelig forhold til deg. At jeg tror at du er en ekte person. "Egil, du er jo helt gal!", "Egil, søk hjelp!", "Egil, hør på din far for en gangs skyld. Skaff deg et liv!", "Egil, blablablabla"...jeg blir jo gal! Men jeg vet at de tar feil. Feil, Feil og atter Feil! Derfor må vi gjøre noe med det.

Sammen skal jeg og du bevise verden at dem tar feil. Vi starter i morgen. Jeg har nemlig en plan. Du snakker med min mor, mens jeg stjeler bilen. Så kjører vi til skiippagurra og drikker oss dritings. Så raner vi en bank, sniffer sprittusj, selger masseødeleggelsesvåpen til Irak og leker gjemsel. Etter det, kjører vi hjem igjen. Og da kan vi begynne å planlegge hvordan vi skal overbevise verden at jeg ikke er total-frik. Resten blir lett.

Det var alt. God natt kjære venn!

LAN hos Mads

Nu har vi, altså eksosgjengen, vært på Lan hos mads siden fredag 10. juni. I morgen skal jeg dra hjem. Gleder meg allerede. Eller egentlig ikke. Jo. Nei. Kanskje. Vet ikke. Jeg blir nødt til å omstille meg. Ta en dusj, skifte klær, bevege meg, spise mat og snakke med mennesker. Alt dette blir vanskelig, men med litt flaks er jeg tilbake i rute allerede mandag.

Lan-dikt:

Jeg sitter på lan
og lukter tran
fy fan
bingeling

Det er mye spam
men på lan
bang bang
litt ingenting

Bedriftsøkonomi

Her er et dikt jeg har skrevet til ære for Bedriftsøkonomi:


Bed-øk
fisk og løk
en fyr har dævva
det klør i rævva

det gjør ingenting
fordi tingeling
derfor budsjettanalyse
stinker haug med hyser

per, pierre og pelto
jobber i stor tempo
skjønner ikke bæret
tv2 viser været

Alene hjemme

Var alene hjemme fra Torsdag til mandag. Eller ikke helt alene da. Måtte jo passe på bikkja og plantene til muttern. Følte meg litt tvilsom der jeg sto å vannet planter. Håper nabojentan ikke så det der!

Men uansett; på fredag og lørdag ble det selvsagt fest hos meg. Når man har anledning til å holde fest, da holder man søren meg også fest! Tor Arne hadde trossalt bursdag den helga også. Dermed dedikerer jeg all driten som var blitt igjen fra festen, til Tor Arne.

Jeg vil gjerne også si unnskyld til alle naboene mine som har måttet lide gjennom disse infernalske nettene. En pose twist er tilsendt til dem som erstatning.

Ps. det er ingen skam å spy (tenker spesielt på alle vennene mine)

Dreamer

Dagbok Oh'store dagbok. Hva ville mitt liv vært uten deg? Sikkert stort sett det samme som før, men Gud vet at jeg er glad i deg. Du har varmet mitt hjerte. Gitt meg drømmer og håp. Deg kan jeg stole på. Skulle ønske du var et menneske. Ei jente kanskje, som kunne fyllt atmosfæren med en uendelig kjærlighet. Sammen kunne vi levd lykkelig for resten av våres liv. Til enten skilsmisse eller døden skilte oss.

Men slik er det selvsagt ikke. Den virkelige verdenen knuser drømmer som om det var dens jobb. "I have a dream" sa en kjent person en gang. Han er død nå. "I'm just a dreamer" sang en enda kjentere person. Han er snart død.

Konklusjon: Im Just a dreamer er en ganske bra sang.

16. Mai

Hei Dagbok! La meg fortelle litt om hvordan 16. Mai feiringen gikk.

Vi kjørte forspill ute i skogen rundt et lite bål. Jeg hadde bestilt noen jenter også, men guttene bare spytta meg i trynet og bandt meg fast i en trestubbe. Dem trodde nemlig ikke at de fisefine jentene skulle komme ut i skauen for å drikke. Men dem gjorde det altså, til guttenes store begeistring.

Vi joika og drakk som svin og hadde det kjempekoselig. "Vi skålar og har det bare bra!" hylte vi i kor. Da tenkte jeg bare "Er dette himmelen?". Jeg delte ut snus og alle satt rundt bålet med en svær bylle under forhuden.

Etter at Rolffa hadde stumpet av bak noen busker og Tord Åke strippet seg ferdig, gikk vi til ungdomskolen. Der møtte jeg døden. Han spanderte masse drink til meg. "Bare ta! Jeg har flere kasser her bak. Ikke vær beskjeden!" sa Døden mens han dasket Tom Christan på rumpa.

Neste dag våknet jeg på trappa våres av at mamma helte ei bøtte med vann over meg. Da tenkte jeg "Er dette helvette? Er jeg død? Tro om jeg husket å slå av komfyren?". Disse bestialske tankene plaget meg lenge, helt til jeg skjønte at jeg bare hadde pådratt meg "The Mothership of Fyllesjuken". "Drep meg!" ropte jeg til mamma, men hun hadde ikke tid. Hun skulle på jobb.

LAN hos Thomas

Var hos thomas på LAN i helga. Thomas og Mads klarte likevel ikke la være å drikke på fredag. Thomas sølte masse hæslig sprit på tastaturet mitt, men heldigvis hadde jeg et balltre som jeg brukte til å slå han ned.

De andre gjorde narr av headsettet mitt. Jeg slo tilbake og kalte dem for duster. De ble ikke så altfor lei seg, men nok til å gjøre meg fornøyd. Jeg kalte foresten rolffa for fisketosk, men jeg angret like etter og ba om unskylding.

Vi spilte Warcraft 3, CS:Scource og Quake 3. Alt i alt en vellykket LAN.

Risk from hell

I går vant jeg i Risk for aller første gang i mitt liv. Det var jeg, Mads, Kjell og Sammol som var med. Rollfa og Niillas sviktet oss.

Mads ble "tidlig" eliminert av Kjell Olav, og allerede da begynte jeg å få en dårlig følelse. Menjeg var skikkelig innstilt på å vinne for aller første gang i mitt liv. Vi fortsatte, og sammol virket faretruende mektig med sine svarte soldater. "Pokker ta sammol, og Kjell" tenkte jeg.

Idet vi hadde sett "Honningsvågrevyen: Det no det gjeld" DVD for femte gang, da ble jeg gal. Alle solemerker pekte på at jeg ikke kom til å vinne denne gangen heller. Jeg var desperat og sinnsyk samtidig, så jeg brukte tvilsomme midler for å sikre meg seieren. Jeg måtte bare måtte gjøre det.

Halv-åtte kom jeg hjem og la meg for å sove. Jeg fikk mareritt om at små risk-soldater bandt meg fast i en stolpe. De var sadistiske små kryp og dem plagde meg skikkelig. Plutselig våknet jeg og pustet lettet ut, men så kjenner jeg masse små greier oppi senga mi, risk-soldater! DA først våknet jeg fra mareritt-helvettet. Jeg skjelvet og dryppet av svette. Jeg vasket trynet mitt med kaldtvann og skum-leste gjennom noen kapitler i bibelen før jeg gråt meg til søvns. Faen meg knallhard risk-match.

18-årsdag

Mot Evigheten!

Jepp enda et skritt ut mot et ensomt liv uten venner og bekjente. Snart våkner jeg opp og tenker: "Faen...75 år allerede. Tro hvor Tord, Rolffa, Mads, Tom, Tor arne, Niillas og de andre barndomsvennene mine er for tiden? Sikkert døde, kjenner jeg de slaskene rett. I hvertfall Rolffa. Tord har sikkert blitt Playboykonge slik han alltid drømte om å bli. Mads er mest sannsynligvis i gamlehjemmet og sliter bleier og Tomme har jeg ikke sett siden han ble fotballproff i Kautokeino IL. Fine karer alle sammen. Til og med Tor Arne.