Skulle bare si at i sted da jeg hørte på guns'n roses med "Don't Cry", da gråt jeg som faen. Og plutselig kom en av kompisan mine inn på rommet mitt, hvor jeg lå på gulvet å grinte, i fosterstilling. "Ææh..snufs..altså.. øh..Jeg datt av stolen min da en flue fløy inn i øyet mitt." sa jeg. Han puffet meg hardt på magen og sa at han hatet fluer.
Dette har alltid vært et lite problem. For eksempel den ene gangen da vi gutta så på Løvenes Konge. Jeg mener, hvem gråter vel ikke når faren til simba dør?! Er det alltid nødvendig å komme med falske unnskyldninger som: "fikk nokka rusk i øyet", "Det er løk her inne. Lukter ikke dere også?" og "Det må være allergien...snufs". La oss heller alle sammen gråte i lag!
...høhø kødder bare! De som gråter er pyser.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar