The Grudge 2

Hei din kvapsete, to-dimensjonale, analfikserte dritt av en dagbok. Du er så syk i hodet at hvis jeg slo deg i hjel med en rusten datamaskin fra 98, ville mora di med den digre hårete rævva hennes spist opp hele verden og spydd ut hele shiten over hodet til bikkja mi, mens du, din syke faen, ville danglet fast i rumpehåran til mor di som en eller annen fuckings Pinnochio. Og folk ville ikke merket at du var en råtten rumphehårstyrt dagbok-lik før mora di slapp den råtneste fisen i en manns minne, nettopp fordi at du alltid har vært den sykeste, mest jævligste dagboken noensinne, bak dagboken til Gandhi selvsagt.

Neida. . . Jooda! Uansett, ville bare si at siden det er litt lenge siden jeg skrev sist, vil jeg benytte anledningen til å fortelle om helga. Var i Trondheim og så på "The Grudge 2" på kino, og det var JÆVLIG. Ikke fordi at filmen var så skummel, noe den er, men fordi det satt fjortisjenter strødd over hele salen. Fnising, snakking, hyling, fising, raping, slurping og all den faenskap som kvisete fjortiser medfører. Og der satt jeg, nervene hylte etter morfin. Jeg reiste meg opp. Lukket øynene og telte sakte til ti. Det ble litt bedre da, i cirka 10 sekunder. Etter at filmen var ferdig, stormet jeg ut av salen, rett på dass for å ta sprøyten, grine og spy.

Senere bestemte hodet mitt for å aktivere "slinky slinky mode". Stikkord: Sky vodka. Herligt. Fucked up. Bojakasha! Jeg og noen andre fra troppen min drakk oss snydings før vi angrep Studentersamfunnet. Ene ølet etter det andre førte til mer og mer shitprat og herjing. Til slutt gikk jeg rundt å stjal tortillachips fra folk som satt å spiste, med dipp.

Men tortilla-naskingen gjorde meg mer eller mindre upopulær blant folk, så jeg la ned firmaet og heller satt meg ned med en opplagt nerdegjeng og presenterte meg som Allvin Hansen, student i radiograf-linjen på Trondheim folkehøgskole. Diktet opp masse shit og godtet meg over min egen gode skuespill. Også våknet jeg opp på en sofa og dro hjem.

Fuzzedifuzzedi....