fredag 3. november 2006

The Grudge 2

Hei din kvapsete, to-dimensjonale, analfikserte dritt av en dagbok. Du er så syk i hodet at hvis jeg slo deg i hjel med en rusten datamaskin fra 98, ville mora di med den digre hårete rævva hennes spist opp hele verden og spydd ut hele shiten over hodet til bikkja mi, mens du, din syke faen, ville danglet fast i rumpehåran til mor di som en eller annen fuckings Pinnochio. Og folk ville ikke merket at du var en råtten rumphehårstyrt dagbok-lik før mora di slapp den råtneste fisen i en manns minne, nettopp fordi at du alltid har vært den sykeste, mest jævligste dagboken noensinne, bak dagboken til Gandhi selvsagt.

Neida. . . Jooda! Uansett, ville bare si at siden det er litt lenge siden jeg skrev sist, vil jeg benytte anledningen til å fortelle om helga. Var i Trondheim og så på "The Grudge 2" på kino, og det var JÆVLIG. Ikke fordi at filmen var så skummel, noe den er, men fordi det satt fjortisjenter strødd over hele salen. Fnising, snakking, hyling, fising, raping, slurping og all den faenskap som kvisete fjortiser medfører. Og der satt jeg, nervene hylte etter morfin. Jeg reiste meg opp. Lukket øynene og telte sakte til ti. Det ble litt bedre da, i cirka 10 sekunder. Etter at filmen var ferdig, stormet jeg ut av salen, rett på dass for å ta sprøyten, grine og spy.

Senere bestemte hodet mitt for å aktivere "slinky slinky mode". Stikkord: Sky vodka. Herligt. Fucked up. Bojakasha! Jeg og noen andre fra troppen min drakk oss snydings før vi angrep Studentersamfunnet. Ene ølet etter det andre førte til mer og mer shitprat og herjing. Til slutt gikk jeg rundt å stjal tortillachips fra folk som satt å spiste, med dipp.

Men tortilla-naskingen gjorde meg mer eller mindre upopulær blant folk, så jeg la ned firmaet og heller satt meg ned med en opplagt nerdegjeng og presenterte meg som Allvin Hansen, student i radiograf-linjen på Trondheim folkehøgskole. Diktet opp masse shit og godtet meg over min egen gode skuespill. Også våknet jeg opp på en sofa og dro hjem.

Fuzzedifuzzedi....

mandag 7. august 2006

Vampyre hunter level 19

Name: Egild
Race: Half-human/half-hobgoblin
Class: Vampire Hunter
Alignment: Chaotic good

Egild was originally given birth by an extraordinary sadistic demonspawn from hell, known as Sejwulf, but hobgoblin-experts all over the world agree that Egilds biological birth givers are non other than the particularly slimy snail-couple, Slim and Slimerim, (which explains a lot about his slimy and disgusting behaviour).

However, Egild turned out to become some kind of a cross between human and hobgoblin. You can clearly see that his physical appearance is affected by that, and of course by his snail DNA.

Egilds noble mission in life is to get rid of all existing evils in the universe, and off course, to get laid as often as possible. By doing that, he is guaranteed to get into snail-heaven when his death occurs. Especially vampire hunting is one of his stronger good deeds.

The hobgoblin side of his nature has given him excellent skills in, well, nothing really, but he is blessed with useful skills in rengjøring. He also benefits from his strong nose in economic issues, such as gambling and natural money growth.

Abilities:
Strength: 5
Dexterity: 7
Constitution: 6
Intelligence: 11
Wisdom: 9
Charisma: 3

Skills:
Rengjøring 17
football 15
Sjakk 12
Comedy 15
Drawing 12
Poker 16
Gaming 11
Studying 10

torsdag 30. mars 2006

Fisk flyr dikt

Fisk flyr
Kaffekopp er varm
vannet er kaldt
derfor flyr fisk

onsdag 22. mars 2006

Toalett-filosofi

Det var jaggu lenge siden sist. Sist gang jeg skrev, var det mye om baller, bikkjer og snadder. Jeg har prøvd å forbedre den noe ustabile psyken min ved å prøve på ting og tang. Om det har hjulpet vet jeg ikke, men jeg har i det minste en liten historie å fortelle:

Jeg kom hjem fra skolen en dag. Trøtt, sliten og jævlig. Drakk noen liter kaffe for å klare å sitte foran datan til langt utpå natta. Magen føltes etterhvert som om djevelens avkom skulle bli født ut av min endetarm. Jeg begynte da å tenke, mens jupiterstjerna fyrte skarpt, "Hva gjør jeg her? Og Hvorfor?". Jeg lukket øynene og begynte å filosofere. Disse tankene dukket opp i seansen:

1. "Hvis jeg eksisterer, og jeg sitter her. Da finnes verden!"
Jeg prøvde å teste ut teorien, men det gikk mindre bra da siliciummet eksploderte og lærbuksene revnet. Jeg tror i hvertfal at jeg eksisterer, men etter at den amerikanske filmen "Matrix" kom ut i 1999, har det begynt å herske tvil om vår eksistens.

2. "Jeg lever, ergo jeg er ikke død. Men hva er død? Er jeg død?"
Denne problemstillingen viste seg å være veldig fin for filosofering. Okey, om jeg er død er teit spørsmål, men hva er død? Mange vil si at når man dør, da slutter man å eksistere. Andre vil si at man bare kommer til et annet nivå, som i et slags spill. Jeg bestemte meg for å teste det ut. For når jeg ligger i dødsleiet, skal jeg nemlig bli kombinert kristen-muslim-buddhist-hinduist og altmuligvist. Og hvis ingen av verdens mange religioner slår riktig, da slutter jeg bare å eksistere. Boikotter det hele!

3. "Jeg er her fordi det er bare sånn det er"
Denne teorien er en lettvint og fleksibel løsning. "It's like that and that's the way it is" rapper Run DMC vs Jason Nevins i kult-låta "It's like that", som skapte sterke reaksjoner blant verdens ledende filosofer. De mente at ting og tang måtte være sånn og sånn av en eller annen grunn, men Run DMC avfeide kritikken ved å si "it's just the way it is".

Nok grubling for i kveld. God Natt!

onsdag 25. januar 2006

Suck my balls

Jeg har en liten hund. Den blir kalt for Snuhppe, Snoozer, Krumpi, slo-slo, Chompi van der Dockeldorf og jernhunden. Den ligner litt på en gremling, og liker å bedrive dagene med å sløve og spise. Snuhppe ser høyst uintelligent ut, og det hersker heller ingen tvil om at han aldri blir å spalte atomer i sitt liv. Men en dag satt jeg å så på TV, en reprise av "Passions", da Snuhppe begynte å rulle rundt på gulvet, mens han sleiket på de små ballene hans. (Han stirret på meg mens han gjorde det enda.) Så begynte han å snakke til meg!

Snuhppe: - "I like to lick my balls."
Jeg: - "Jammen Snuhppe, du kan jo snakke!"
Snuhppe: - "Licking balls is good...very good."
Jeg: - "hva i helv...?"
Snuhppe: - "How would you like to suck my balls, mr Utsi?"
Jeg: - "I don't wanna suck your balls, mr Snuhppe!!"

Så kommer jo selvsagt mamma inn, og ho har hørt det siste jeg sa til Snuhppe. Ho ser på meg, før hun ser på snuhppe, som ligger der å skræver. "Sønn, du hadde vel ikke tenkt å suge ballene til bikkja våres?" spør hun og ser bekymret på meg. Jeg prøver å rette på inntrykket, og svarer: "Han ba meg om å gjøre det! På engelsk!"

Siden den gang har mamma holdt meg adskilt fra Snuhppe. Og om det bare var innbilning at Snuhppe faktisk pratet til meg, er jeg ikke sikker på, men den fordømte bikkja er faen meg ikke god. Eller kanskje det bare har blitt for mye Passions på meg? EN episode av den driten er nok til å tørne totalt av.

fredag 30. desember 2005

Julegaver

Chow! Chow! Chow! Cho...okey!

Julen gikk nu cirka som i fjor, men det var noe nytt i år. Jeg var nemlig fast bestemt på å LAGE gaver i år. Jeg hadde tenkt å nekte det kommersielle presset i å innta lommeboken min. Jeg skulle stå oppå en pall av julebruskasser, med rak rygg og hyle: "What are you waiting for?!".

Jeg tapet ballene mine fast på innsiden av låret og ventet på det rette øyeblikket. Men ettersom jeg har så veldig mange gode venner, som selvsagt alle fortjente gaver, ble jeg litt stresset. Jeg visste nemlig at latskapen min hadde liten tåleranse mot arbeid. Derfor kjøpte jeg og spleiset gaver nesten til alle.

However, dagen før julaften, fikk jeg akkutt innfall av energi. Dermed ble jeg å lage gaver likevel. Jeg lagde to voodoo-dokker av meg selv, av doruller, pepsi max flasker, plastik-kopper og gamle klassebilder av meg fra ungdomskolen. De to som fikk æren av å få voodoo-dokke under juletreet i år, er forholdsvis Tord Åke og Mads.

"Same procedure as last year?"
"Same procedure as EVERY YEAR, James!"

Juledikt

Juletider, O'juletider
Mas, stress
og eplecider

Hvorfor er du her igjen,
med din ekle elveblest ?

Pynte opp trær
kommersielt press
hva er vitsen?
like mye som Mess...TV

Presser inn fett og smør
helt til anusen blør
og fuglene dør
og det snør
og hør som du trør
og godsnakker med slektningene som aldri før

Dett var årets jule-dikt. Takk takk!